KevinMidboe/linguist
1
0
Fork 0
mirror of https://github.com/KevinMidboe/linguist.git synced 2025-10-29 17:50:22 +00:00
Code Issues Packages Projects Releases Wiki Activity

Support for Text extension .nb (Norwegian text)

Browse Source
This commit is contained in:
Paul Chaignon
2016-03-09 10:37:41 +01:00
parent 3f940ce8b8
commit 11a3b5b73c
3 changed files with 1015 additions and 0 deletions
Download Patch File Download Diff File Expand all files Collapse all files

41
samples/Text/aptitude-defaults.nb Normal file
View File

@@ -0,0 +1,41 @@
Pakker uten en bestemt bolk\n Disse pakkene tilhører ingen bestemt bolk. Kanskje det er noe feil ved dem?
Virtuelle pakker\n Disse pakkene finnes ikke, de er navn som andre pakker bruker for å oppnå en eller annen egenskap.
Pakker som setter opp systemet ditt til å utføre en bestemt oppgave\n Pakkene i bolken «oppgaver» inneholder ingen filer, det kan hende de bare er avhengige av andre pakker. Disse pakkene gjør det mulig å installere pakker for en bestemt oppgave på en lett måte.
Administrative verktøy\n Pakkene i bolken «admin» gjør det mulig å utføre administrative oppgaver, som å installere programmer, opprette eller slette brukere, vise informasjon om systemet eller nettverkstrafikken osv.
Pakker som er laget av pakker i et annet format (rpm, tgz mm)\n Pakkene i bolken «alien» ble laget av programmet «alien» fra et annet format enn Debians eget pakkeformat, f.eks fra RPM-pakker
Debians grunnsystem\n Pakkene i bolken «grunnsystem» hører med til første del av Debian-installasjonen.
Programmer for faksmodem og andre kommunikasjonsenheter\n Pakkene i bolken «Kommunikasjon» brukes til å styre modemer og andre enheter på maskinen, deriblant programvare for styring av faksmodemer (for eksempel, PPP for oppringt internettforbindelse og programmer som opprinnelig er skrevet for dette, slik som zmodem og kermit), og programmer for å styre mobiltelefoner, snakke med FidoNet og kjøre et BBS.
Verktøy og programmer for programvareutvikling\n Pakker i seksjonen «utvikling» blir brukt til å skrive nye programmer og for å jobbe med videre med programmer som allerede er laget. Vanlige brukere som ikke kompilerer (setter sammen) sine egne programmer trenger neppe så mange programmer herfra.\n .\n Her finner du kompilatorer, avlusingsverktøy, skriveprogrammer som hjelper til med programmeringen, verktøy for håndtering av kildekode og andre ting som har med utvikling av programmer å gjøre.
Dokumentasjon og spesialiserte program for visning av dokumentasjon\n Pakker i «dok»-seksjonen dokumenterer deler av Debian-systemet eller viser fram dokumenter i forskjellige format.
Skriveprogram og tekstbehandlere\n Pakker i bolken «skriveprogram» lar deg redigere ren ASCII-tekst. Dette er nødvendigvis ikke tekstbehandlere, selv om du kan finne noen av dem her i denne bolken.
Program for å jobba med elektronikk og elektriske kretser\n Pakker i «elektronikk»-seksjonen inneholder verktøy for design av elektriske kretser, simulatorer og assemblere for mikrokontrollere og andre liknende programmer.
Programmer for innebygde systemer\nPakker i bolken «innebygd» er ment til å kjøre på innebygde systemer. Dette er spesialisert maskinvare med mye mindre datakraft enn en typisk skrivebordssystem, for eksempel en PDA, en mobiltelefon eller en Tivo.
Skrivebordssystemet GNOME\n GNOME er en samling programvare som danner et lettbrukt skrivbordsmiljø for Linux. Pakker i «gnome»-bolken er enten deler av GNOME-miljøet eller tett sammenvevd med det.
Spill, leketøy og andre programmer som bare er for gøy\n Pakker i «spill»-bolken er stort sett bare til for underholdningens skyld.
Verktøy for å lage, vise og redigere grafikkfiler\n Pakker i «grafikk»-bolken er programmer for visning av bildefiler, bildebehandlingsprogrammer, støtteprogrammer for forskjellig utstyr (som videokort, skanner og digitalt kamera) og programmeringsverktøy for å håndtere grafikk.
Programvare for radioamatører\n Pakker i «hamradio»-bolken er stort sett ment for radioamatører.
Programmer som kjører skriptspråk\n Pakker i «tolkeprogram»-bolken er programmer som kompilerer og kjører språk som Python, Perl og Ruby, og som sørger for standardbibliotek for disse språkene.
Skrivebordssystemet KDE\n KDE er en samling programvare som danner et lettbrukt skrivbordsmiljø for Linux. Pakker i «kde»-bolken er enten deler av KDE-miljøet eller tett sammenvevd med det.
Utviklingsfiler for biblioteker\n Pakker i «libdevel»-bolken inneholder filer som trengs for å lage programmer som bruker biblioteker i «libs»-bolken. Du trenger ikke pakker fra denne bolken hvis du ikke har tenkt å lage programmer selv.
Samling av programvarerutiner\n Pakker i «libs»-seksjonen sørger for nødvendige funksjoner som er felles for andre programmer på maskinen. Med svært få unntak skal det ikke værenødvendig å be om at slike pakker blir installert. Pakkesystemet sørger for å installere dem når de andre programmene trenger dem.
Perl-tolker og biblioteker\n Pakker i «perl»-bolken sørger for programmeringsspråket Perl og mange tredjeparts-biblioteker til Perl. Hvis du ikke er Perl-programmerer selv, så trenger du ikke uttrykkelig installere pakker fra denne bolken, pakkesystemet installerer dem selv hvis det er nødvendig.
Python-tolker og biblioteker\n Pakker i «python»-bolken sørger for programmeringsspråket Python og mange tredjeparts-biblioteker til det. Hvis du ikke er Python-programmerer selv, så trenger du ikke uttrykkelig installere pakker fra denne bolken, pakkesystemet installerer dem selv hvis det er nødvendig.
Program for å skrive, sende og omdirigere epostmeldinger\n Pakker i «epost»-bolken inneholder epostlesere, nisser som flytter eposten dit den skal, programvare for epostlister og filter for søppelpost. Det fins også diverse andre programmer som gjør noe med elektronisk post, men som ikke er så lette å plassere i grupper.
Numerisk analyse og andre matematikkrelaterte programmer\n Blant pakker i «matte»-bolken fins kalkulatorer, språk for matematiske utregninger, symbolsk algebra og programmer for å tegne ut matematiske objekter.
Ymse programvare\n Pakker i «ymse»-bolken er ofte vanskelige å klassifisere, men det betyr ikke at de ikke finnes.
Programmer for å koble til og tilby ulike tjenester i et nettverk\n Blant pakker i «nett»-bolken finner du klienter og tjenere for mange protokoller, verktøy for å manipulere og avluse lavnivå nettverksprotokoller, system for direkte meldingstjeneste og andre nettverksrelaterte programmer.
Klienter og tjenere for Usenet\n Pakker i bolken «nyheter» henger sammen med til det distribuerte nyhetssystemet Usenet. Seksjonen tjenere og leseprogrammer (klienter) for dette systemet.
Foreldede programbibliotek\n Pakker i bolken «gamle bibliotek» er foreldede og bør ikke brukes i ny programvare. De er tilgjengelige for at eldre programmer som er avhengige av programmene her fortsatt skal kunne virke.\n .\n Du skal normalt ikke behøve å be om å få installert pakker herfra. Pakkesystemet vil ta med disse pakkene når andre pakker krever det.
Programmer som etterlikner andre datasystemer og og programmer som hjelper deg med å lese fremmede filsystem\n Pakker i bolken «andreosfs» etterlikner maskinvare og operativsystem og tilbyr verktøy for å overføre data mellom ulike operativsystem og maskinvareplattformer. (For eksempel verktøy for å lese DOS-disketter, og verktøy til å kommunisere med håndholdte maskiner som Palm Pilot)\n .\n Programmer for å brenne CD-plater er også med i denne seksjonen.
Programvare for vitenskaplig arbeid\n Pakker i «vitenskap»-bolken er verktøy for astronomi, biologi og kjemi, pluss andre programmer man bruker i vitenskapelig arbeide.
Kommandoskall og alternative konsollmiljø\n Pakker i «skall» er programmer som tilbyr grensesnitt med kommandolinje.
Verktøy for å spille av og ta opp lyd\nI «lyd»-bolken finner du lydavspillere, opptakere, lydkomprimeringsprogram for mange format, miksere og lydstyring, program for MIDI-sekvenser og program for å lage noter. Her finner du også drivere for lydkort og programmer for lydprosessering.
TeX typografi-systemet\n Pakker i bolken «tex» er deler i et system for å produsere utskrifter og andre slags utdata med høy typografisk kvalitet. Det omfatter selve TeX, TeX-pakker, skriveprogrammer som hjelper deg med å lage dokumenter i TeX, verktøy for å gjøre om TeX og TeX utdatafiler til ulike andre format, TeX-skrifttyper og annen programvare knyttet TeX.
Tekstverktøy\n I bolken «tekst» finner du skriveprogrammer og tekstfiltere, stavekontroll, ordbøker og verktøy for å oversette mellom tegnkoding og tekst-filformater (for eksempel Unix og DOS) og programmer for å formatere, skrive ut og redigere som ren tekst.
Forskjellige systemverktøy\n Pakkene i bolken «verktøy» har oppgaver som faller utenfor de andre kategoriene.
Nettlesere, tjenere, mellomtjenere og andre verktøy\n I bolken «nett» finner du blant annet nettlesere, tjenere og mellomtjenere, programmer for å skrive CGI-skript eller nettbaserte programmer og andre programmer som har med verdensveven å gjøre.
Vindussystemet «X» og beslektede programmer\n Pakkene i bolken «X11» inneholder også grunnpakka for vindussystemet «X», vindusbehandlere, verktøy for X og andre programmer med en X-grensesnitt som ble plassert her fordi de ikke passet inn noen andre steder.
Debians hovedarkiv\n Selve Debian-distribusjonen består av pakker fra hovedbolken. Alle pakkene her er fri programvare.\n .\n For mer informasjon om hva Debian mener med «fri programvare», se http://www.debian.org/social_contract#guidelines
Programmer som avhenger av programvare utenfor Debian.\n Pakker i bolken«bidrag» er ikke med i Debian.\n\n Disse pakkene er fri programvare, men de avhenger av programmer som ikke er en del av Debian. Dette kan skyldes at de ikke er fri programvare og ligger i bolken «ufri» i pakkearkivet, og disse kan Debian slett ikke distribuere, eller - i noen sjeldne tilfeller - at ingen har laget en pakke av dette ennå.\n .\n For mer informasjon om hva Debian mener med «fri programvare», se http://www.debian.org/social_contract#guidelines
Programmer som ikke er fri programvare \n Pakkene i bolken «ufri» er ikke en del av Debian\n .\n Disse pakkene passet ikke med en eller flere av betingelsene i Debians retningslinjer for fri programvare (Debian Free Software Guidelines; se nedenfor). Du bør lese lisensen for programmene i denne bolken for å være sikker på at du har rett til å bruke dem slik du har tenkt.\n .\n For mer informasjon om hva Debian mener med «Fri programvare», se http://www.debian.org/social_contract#guidelines
Programmer som er lagret utenfor USA på grunn av eksportforbud.\n Det er stor sjanse for at pakkene i «utenfor USA» inneholder kryptografi, og noen få av dem inneholder patenterte algoritmer. På grunn av dette kan de ikke eksporteres ut av USA, og lagres derfor på en tjener i «den frie verden».\n .\n Merk: Debian-prosjektet er, etter samtale med eksperter på rettsvesenet om nye endringer i eksporteringsreglene, i ferd med å flette kryptografiske programmer inn i de USA-baserte arkivene. De fleste pakkene som før lå i denne bolken er derfor flyttet til «hoved».

973
samples/Text/tutor.nb Normal file
View File

@@ -0,0 +1,973 @@
===============================================================================
= V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.7 =
===============================================================================
Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange til å
kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet på å
sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand til lett
å kunne bruke Vim som en editor til alle formål.
Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30
minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering.
MERK:
Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne
filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte Ŧvimtutorŧ-kommandoen, er
dette allerede en kopi).
Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring gjennom
bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem skikkelig.
Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene!
Først av alt, sjekk at ŦCaps Lockŧ IKKE er aktiv og trykk Ŧjŧ-tasten for
å flytte markøren helt til leksjon 1.1 fyller skjermen.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN
** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. **
^
k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre.
< h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre.
j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover.
v
1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene.
2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer.
Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon.
3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten.
Merk: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til
normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket på nytt.
Merk: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til
å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. Helt sant!
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.2: AVSLUTTE VIM
!! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!!
1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus).
2. Skriv: :q! <ENTER>.
Dette avslutter editoren og FORKASTER alle forandringer som du har gjort.
3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne
innføringen. Den er: vimtutor <ENTER>
4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å
avslutte og starte editoren på nytt.
MERK: :q! <ENTER> forkaster alle forandringer som du gjorde. I løpet av noen
få leksjoner vil du lære hvordan du lagrer forandringene til en fil.
5. Flytt markøren ned til leksjon 1.3.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING
** Trykk x for å slette tegnet under markøren. **
1. Flytt markøren til den første linjen merket med --->.
2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som
skal slettes.
3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet.
4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under.
---> Hessstennnn brrråsnudddde ii gaaata.
---> Hesten bråsnudde i gata.
5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4.
MERK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men
bruk dem helt til de sitter.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING
** Trykk i for å sette inn tekst. **
1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med --->.
2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står
på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn.
3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler.
4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til
normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt.
---> Det er tkst som mnglr .
---> Det er ganske mye tekst som mangler her.
5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen
nedenfor.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.5: REDIGERING AV TEKST -- LEGGE TIL
** Trykk A for å legge til tekst. **
1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
Det har ikke noe å si hvor markøren er plassert på den linjen.
2. Trykk A og skriv inn det som skal legges til.
3. Når teksten er lagt til, trykk <ESC> for å returnere til normalmodusen.
4. Flytt markøren til den andre linjen markert med ---> og repeter steg 2 og
3 for å reparere denne setningen.
---> Det mangler noe tekst p
Det mangler noe tekst på denne linjen.
---> Det mangler også litt tek
Det mangler også litt tekst på denne linjen.
5. Når du føler at du behersker å legge til tekst, gå til leksjon 1.6.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 1.6: REDIGERE EN FIL
** Bruk :wq for å lagre en fil og avslutte. **
!! MERK: Før du utfører noen av stegene nedenfor, les hele denne leksjonen!!
1. Avslutt denne innføringen som du gjorde i leksjon 1.2: :q!
2. Skriv denne kommandoen på kommandolinja: vim tutor <ENTER>
Ŧvimŧ er kommandoen for å starte Vim-editoren, Ŧtutorŧ er navnet på fila
som du vil redigere. Bruk en fil som kan forandres.
3. Sett inn og slett tekst som du lærte i de foregående leksjonene.
4. Lagre filen med forandringene og avslutt Vim med: :wq <ENTER>
5. Start innføringen på nytt og flytt ned til oppsummeringen som følger.
6. Etter å ha lest og forstått stegene ovenfor: Sett i gang.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 1
1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene.
h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre)
2. For å starte Vim fra skall-kommandolinjen, skriv: vim FILNAVN <ENTER>
3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste endringer.
ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene.
4. For å slette tegnet under markøren, trykk: x
5. For å sette inn eller legge til tekst, trykk:
i skriv innsatt tekst <ESC> sett inn før markøren
A skriv tillagt tekst <ESC> legg til på slutten av linjen
MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket
og delvis fullført kommando.
Nå kan du gå videre til leksjon 2.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER
** Trykk dw for å slette et ord. **
1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes.
4. Trykk dw og ordet vil forsvinne.
MERK: Bokstaven d vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen når
du skriver den. Vim venter på at du skal skrive w . Hvis du ser et annet
tegn enn d har du skrevet noe feil; trykk <ESC> og start på nytt.
---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen.
---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen.
5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå
deretter til leksjon 2.2.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER
** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. **
1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum).
4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen.
---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. linjen en gang for mye.
5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.3: OM OPERATORER OG BEVEGELSER
Mange kommandoer som forandrer teksten er laget ut i fra en operator og en
bevegelse. Formatet for en slettekommando med sletteoperatoren d er:
d bevegelse
Der:
d - er sletteoperatoren.
bevegelse - er hva operatoren vil opere på (listet nedenfor).
En kort liste med bevegelser:
w - til starten av det neste ordet, UNNTATT det første tegnet.
e - til slutten av det nåværende ordet, INKLUDERT det siste tegnet.
$ - til slutten av linjen, INKLUDERT det siste tegnet.
Ved å skrive de vil altså alt fra markøren til slutten av ordet bli
slettet.
MERK: Ved å skrive kun bevegelsen i normalmodusen uten en operator vil
markøren flyttes som spesifisert.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
LEKSJON 2.4: BRUK AV TELLER FOR EN BEVEGELSE
** Ved å skrive et tall foran en bevegelse repeterer den så mange ganger. **
1. Flytt markøren til starten av linjen markert ---> nedenfor.
2. Skriv 2w for å flytte markøren to ord framover.
3. Skriv 3e for å flytte markøren framover til slutten av det tredje
ordet.
4. Skriv 0 (null) for å flytte til starten av linjen.
5. Repeter steg 2 og 3 med forskjellige tall.
---> Dette er en linje med noen ord som du kan bevege deg rundt på.
6. Gå videre til leksjon 2.5.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.5: BRUK AV ANTALL FOR Å SLETTE MER
** Et tall sammen med en operator repeterer den så mange ganger. **
I kombinasjonen med sletteoperatoren og en bevegelse nevnt ovenfor setter du
inn antall før bevegelsen for å slette mer:
d nummer bevegelse
1. Flytt markøren til det første ordet med STORE BOKSTAVER på linjen markert
med --->.
2. Skriv 2dw for å slette de to ordene med store bokstaver.
3. Repeter steg 1 og 2 med forskjelling antall for å slette de etterfølgende
ordene som har store bokstaver.
---> Denne ABC DE linjen FGHI JK LMN OP er nå Q RS TUV litt mer lesbar.
MERK: Et antall mellom operatoren d og bevegelsen virker på samme måte som å
bruke bevegelsen uten en operator.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.6: OPERERE PÅ LINJER
** Trykk dd for å slette en hel linje. **
På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at
det vil være lettere å rett og slett trykke to d-er for å slette en linje.
1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor.
2. Trykk dd å slette linjen.
3. Flytt deretter til den fjerde linjen.
4. Trykk 2dd for å slette to linjer.
---> 1) Roser er røde,
---> 2) Gjørme er gøy,
---> 3) Fioler er blå,
---> 4) Jeg har en bil,
---> 5) Klokker viser tiden,
---> 6) Druer er søte
---> 7) Og du er likeså.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 2.7: ANGRE-KOMMANDOEN
** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. **
1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den
første feilen.
2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet.
3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen.
4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke kommandoen x .
5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var
originalt.
6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer.
7. Deretter trykker du CTRL-R (hold CTRL nede mens du trykker R) noen
ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene).
---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre.
8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av
leksjon 2.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 2
1. For å slette fra markøren fram til det neste ordet, trykk: dw
2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$
3. For å slette en hel linje, trykk: dd
4. For å repetere en bevegelse, sett et nummer foran: 2w
5. Formatet for en forandringskommando er:
operator [nummer] bevegelse
der:
operator - hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette
[nummer] - et valgfritt antall for å repetere bevegelsen
bevegelse - hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord),
$ (til slutten av linjen) og så videre.
6. For å gå til starten av en linje, bruk en null: 0
7. For å angre tidligere endringer, skriv: u (liten u)
For å angre alle forandringer på en linje, skriv: U (stor U)
For å omgjøre angringen, trykk: CTRL-R
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 3.1: ŦLIM INNŧ-KOMMANDOEN
** Trykk p for å lime inn tidligere slettet tekst etter markøren **
1. Flytt markøren til den første linjen med ---> nedenfor.
2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i et Vim-register.
3. Flytt markøren til c)-linjen, OVER posisjonen linjen skal settes inn.
4. Trykk p for å legge linjen under markøren.
5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge.
---> d) Kan du også lære?
---> b) Fioler er blå,
---> c) Intelligens må læres,
---> a) Roser er røde,
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 3.2: ŦERSTATTŧ-KOMMANDOEN
** Trykk rx for å erstatte tegnet under markøren med x. **
1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen.
3. Trykk r og deretter tegnet som skal være der.
4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er lik den andre.
---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som tjykket feite taster!
---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster!
5. Gå videre til leksjon 3.2.
MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 3.3: ŦFORANDREŧ-OPERATOREN
** For å forandre til slutten av et ord, trykk ce . **
1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket --->.
2. Plasser markøren på u i Ŧlubjwrŧ.
3. Trykk ce og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv Ŧinjenŧ).
4. Trykk <ESC> og gå til det neste tegnet som skal forandres.
5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre.
---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med Ŧforækzryasŧ-kommandoen.
---> Denne linjen har noen ord som må forandres med Ŧforandreŧ-kommandoen.
Vær oppmerksom på at ce sletter ordet og går inn i innsettingsmodus.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c
** Forandringskommandoen blir brukt med de samme bevegelser som Ŧslettŧ. **
1. Forandringsoperatoren fungerer på samme måte som Ŧslettŧ. Formatet er:
c [nummer] bevegelse
2. Bevegelsene er de samme, som for eksempel w (ord) og $ (slutten av en
linje).
3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket --->.
4. Flytt markøren til den første feilen.
5. Skriv c$ og skriv resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>.
---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste.
---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av c$-kommandoen.
MERK: Du kan bruke slettetasten for å rette feil mens du skriver.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 3
1. For å legge tilbake tekst som nettopp er blitt slettet, trykk p . Dette
limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet
vil den bli limt inn på linjen under markøren).
2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som
du vil ha der.
3. Forandringsoperatoren lar deg forandre fra markøren til dit bevegelsen
tar deg. Det vil si, skriv ce for å forandre fra markøren til slutten
av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen.
4. Formatet for Ŧforandreŧ er:
c [nummer] bevegelse
Nå kan du gå til neste leksjon.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 4.1: POSISJONERING AV MARKØREN OG FILSTATUS
** Trykk CTRL-G for å vise posisjonen i filen og filstatusen.
Trykk G for å gå til en spesifikk linje i filen. **
Merk: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene!
1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . Vi kaller dette CTRL-G. En melding
vil komme til syne på bunnen av skjermen med filnavnet og posisjonen i
filen. Husk linjenummeret for bruk i steg 3.
Merk: Du kan se markørposisjonen i nederste høyre hjørne av skjermen. Dette
skjer når Ŧrulerŧ-valget er satt (forklart i leksjon 6).
2. Trykk G for å gå til bunnen av filen.
Skriv gg for å gå til begynnelsen av filen.
3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter G . Dette vil føre deg
tilbake til linjen du var på da du først trykket CTRL-G.
4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN
** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. **
1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og
markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med
Ŧ:ŧ-kommandoene.
2. Skriv Ŧfeeeiilŧ og trykk <ENTER>. Dette er teksten du vil lete etter.
3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n .
For å lete etter samme søketeksten i motsatt retning, trykk N .
4. For å lete etter en tekst bakover i filen, bruk ? istedenfor / .
5. For å gå tilbake til der du kom fra, trykk CTRL-O (Hold Ctrl nede mens
du trykker bokstaven o ). Repeter for å gå enda lengre tilbake. CTRL-I
går framover.
---> Ŧfeeeiilŧ er ikke måten å skrive Ŧfeilŧ på, feeeiil er helt feil.
Merk: Når søkingen når slutten av filen, vil den fortsette fra starten unntatt
hvis Ŧwrapscanŧ-valget er resatt.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER
** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . **
1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket --->.
2. Trykk % .
3. Markøren vil gå til den samsvarende parentesen eller hakeparentesen.
4. Trykk % for å flytte markøren til den andre samsvarende parentesen.
5. Flytt markøren til en annen (, ), [, ], { eller } og se hva % gjør.
---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )).
Merk: Dette er veldig nyttig til feilsøking i programmer som har ubalansert
antall parenteser!
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 4.4: ERSTATT-KOMMANDOEN
** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte Ŧgammelŧ med Ŧnyŧ. **
1. Flytt markøren til linjen nedenfor som er merket med --->.
2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare
forandrer den første forekomsten av Ŧdeenŧ på linjen.
3. Skriv :s/deen/den/g . Når g-flagget legges til, betyr dette global
erstatning på linjen og erstatter alle forekomster av Ŧdeenŧ på linjen.
---> deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst er deen beste
4. For å erstatte alle forekomster av en tekststreng mellom to linjer,
skriv :#,#s/gammel/ny/g der #,# er linjenumrene på de to linjene for
linjeområdet erstatningen skal gjøres.
Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen.
Skriv :%s/gammel/ny/gc for å finne alle forekomster i hele filen, og
deretter spørre om teksten skal erstattes eller
ikke.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 4
1. Ctrl-G viser nåværende posisjon i filen og filstatusen.
G går til slutten av filen.
nummer G går til det linjenummeret.
gg går til den første linjen.
2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten.
Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten.
Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme
retningen eller N for å lete i motsatt retning.
CTRL-O tar deg tilbake til gamle posisjoner, CTRL-I til nyere posisjoner.
3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne den
som samsvarer.
4. Erstatte Ŧgammelŧ med første Ŧnyŧ på en linje: :s/gammel/ny
Erstatte alle Ŧgammelŧ med Ŧnyŧ på en linje: :s/gammel/ny/g
Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g
Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g
For å godkjenne hver erstatning, legg til Ŧcŧ: :%s/gammel/ny/gc
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO
** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. **
1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av
skjermen. Dette lar deg skrive en kommandolinjekommando.
2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst
ekstern kommando.
3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil
nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt
kommandoen direkte fra kommandolinjen i skallet. Eller bruk :!dir hvis
Ŧlsŧ ikke virker.
MERK: Det er mulig å kjøre alle eksterne kommandoer på denne måten, også med
parametere.
MERK: Alle Ŧ:ŧ-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. Fra dette punktet er det
ikke alltid vi nevner det.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER
** For å lagre endringene gjort i en tekst, skriv :w FILNAVN. **
1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du
vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette.
2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST .
3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger).
4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å
sjekke dette, skriv :!dir eller :!ls igjen for å se innholdet av
katalogen.
Merk: Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med Ŧvim TESTŧ,
ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den.
5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et Unix-lignende
operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 5.3: VELGE TEKST SOM SKAL LAGRES
** For å lagre en del av en fil, skriv v bevegelse :w FILNAVN **
1. Flytt markøren til denne linjen.
2. Trykk v og flytt markøren til det femte elementet nedenfor. Legg merke
til at teksten blir markert.
3. Trykk : (kolon). På bunnen av skjermen vil :'<,'> komme til syne.
4. Trykk w TEST , der TEST er et filnavn som ikke finnes enda. Kontroller
at du ser :'<,'>w TEST før du trykker Enter.
5. Vim vil skrive de valgte linjene til filen TEST. Bruk :!dir eller :!ls
for å se den. Ikke slett den enda! Vi vil bruke den i neste leksjon.
MERK: Ved å trykke v startes visuelt valg. Du kan flytte markøren rundt for
å gjøre det valgte området større eller mindre. Deretter kan du bruke en
operator for å gjøre noe med teksten. For eksempel sletter d teksten.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER
** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN **
1. Plasser markøren like over denne linjen.
MERK: Etter å ha utført steg 2 vil du se teksten fra leksjon 5.3. Gå deretter
NED for å se denne leksjonen igjen.
2. Hent TEST-filen ved å bruke kommandoen :r TEST der TEST er navnet på
filen du brukte. Filen du henter blir plassert nedenfor markørlinjen.
3. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av
leksjon 5.3, originalen og denne versjonen.
MERK: Du kan også lese utdataene av en ekstern kommando. For eksempel, :r !ls
leser utdataene av ls-kommandoen og legger dem nedenfor markøren.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 5
1. :!kommando utfører en ekstern kommandio.
Noen nyttige eksempler er:
(MS-DOS) (Unix)
:!dir :!ls - List filene i katalogen.
:!del FILNAVN :!rm FILNAVN - Slett filen FILNAVN.
2. :w FILNAVN skriver den nåværende Vim-filen disken med navnet FILNAVN .
3. v bevegelse :w FILNAVN lagrer de visuelt valgte linjene til filen
FILNAVN.
4. :r FILNAVN henter filen FILNAVN og legger den inn nedenfor markøren.
5. :r !dir leser utdataene fra Ŧdirŧ-kommandoen og legger dem nedenfor
markørposisjonen.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 6.1: ŦÅPNE LINJEŧ-KOMMANDOEN
** Skriv o for å Ŧåpne oppŧ for en ny linje etter markøren og gå til
innsettingsmodus **
1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
2. Skriv o (liten o) for å åpne opp en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
innsettingsmodus.
3. Skriv litt tekst og trykk <ESC> for å gå ut av innsettingsmodusen.
---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen.
4. For å åpne en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O
istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor.
---> Lag ny linje over denne ved å trykke O mens markøren er på denne linjen.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 6.2: ŦLEGG TILŧ-KOMMANDOEN
** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. **
1. Flytt markøren til starten av linjen merket ---> nedenfor.
2. Trykk e til markøren er på slutten av Ŧliŧ.
3. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER markøren.
4. Fullfør ordet sånn som på linjen nedenfor. Trykk <ESC> for å gå ut av
innsettingsmodusen.
5. Bruk e for å gå til det neste ufullstendige ordet og repeter steg 3 og
4.
---> Denne li lar deg øve på å leg til tek på en linje.
---> Denne linjen lar deg øve på å legge til tekst på en linje.
Merk: a, i og A går alle til den samme innsettingsmodusen, den eneste
forskjellen er hvor tegnene blir satt inn.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 6.3: EN ANNEN MÅTE Å ERSTATTE PÅ
** Skriv en stor R for å erstatte mer enn ett tegn. **
1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. Flytt markøren
til begynnelsen av den første Ŧxxxŧ-en.
2. Trykk R og skriv inn tallet som står nedenfor på den andre linjen så
det erstatter xxx.
3. Trykk <ESC> for å gå ut av erstatningsmodusen. Legg merke til at resten
av linjen forblir uforandret.
4. Repeter stegene for å erstatte den gjenværende xxx.
---> Ved å legge 123 til xxx får vi xxx.
---> Ved å legge 123 til 456 får vi 579.
MERK: Erstatningsmodus er lik insettingsmodus, men hvert tegn som skrives
erstatter et eksisterende tegn.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 6.4: KOPIERE OG LIME INN TEKST
** Bruk y-operatoren for å kopiere tekst og p for å lime den inn **
1. Gå til linjen merket ---> nedenfor og plasser markøren etter Ŧa)ŧ.
2. Gå inn i visuell modus med v og flytt markøren til like før Ŧførsteŧ.
3. Trykk y for å kopiere (engelsk: Ŧyankŧ) den uthevede teksten.
4. Flytt markøren til slutten av den neste linjen: j$
5. Trykk p for å lime inn teksten. Trykk deretter: a andre <ESC> .
6. Bruk visuell modus for å velge Ŧ valget.ŧ, kopier det med y , gå til
slutten av den neste linjen med j$ og legg inn teksten der med p .
---> a) Dette er det første valget.
b)
Merk: Du kan også bruke y som en operator; yw kopierer ett ord.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 6.5: SETT VALG
** Sett et valg så søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. **
1. Let etter Ŧignoreŧ ved å skrive: /ignore <ENTER>
Repeter flere ganger ved å trykke n .
2. Sett Ŧicŧ-valget (Ignore Case) ved å skrive: :set ic
3. Søk etter Ŧignoreŧ igjen ved å trykke n .
Legg merke til at både ŦIgnoreŧ og ŦIGNOREŧ blir funnet.
4. Sett Ŧhlsearchŧ- og Ŧincsearchŧ-valgene: :set hls is
5. Skriv søkekommandoen igjen og se hva som skjer: /ignore <ENTER>
6. For å slå av ignorering av store/små bokstaver, skriv: :set noic
Merk: For å fjerne uthevingen av treff, skriv: :nohlsearch
Merk: Hvis du vil ignorere store/små bokstaver for kun en søkekommando, bruk
\c i uttrykket: /ignore\c <ENTER>
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 6
1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
innsettingsmodus.
Trykk O for å åpne en linje OVER markøren.
2. Skriv a for å sette inn tekst ETTER markøren.
Skriv A for å sette inn tekst etter slutten av linjen.
3. Kommandoen e går til slutten av et ord.
4. Operatoren y (Ŧyankŧ) kopierer tekst, p (Ŧpasteŧ) limer den inn.
5. Ved å trykke R går du inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes.
6. Skriv Ŧ:set xxxŧ for å sette valget Ŧxxxŧ. Noen valg er:
Ŧicŧ Ŧignorecaseŧ ignorer store/små bokstaver under søk
Ŧisŧ Ŧincsearchŧ vis delvise treff for en søketekst
Ŧhlsŧ Ŧhlsearchŧ uthev alle søketreff
7. Legg til Ŧnoŧ foran valget for å slå det av: :set noic
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 7.1: FÅ HJELP
** Bruk det innebygde hjelpesystemet. **
Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av
disse måtene:
- Trykk Hjelp-tasten (hvis du har en)
- Trykk F1-tasten (hvis du har en)
- Skriv :help <ENTER>
Les teksten i hjelpevinduet for å finne ut hvordan hjelpen virker.
Skriv CTRL-W CTRL-W for å hoppe fra et vindu til et annet
Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet.
Du kan få hjelp for omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til
Ŧ:helpŧ-kommandoen. Prøv disse (ikke glem å trykke <ENTER>):
:help w
:help c_CTRL-D
:help insert-index
:help user-manual
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 7.2: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT
** Slå på funksjoner i Vim **
Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av
som standard. For å begynne å bruke flere funksjoner må du lage en
Ŧvimrcŧ-fil.
1. Start redigeringen av Ŧvimrcŧ-filen. Dette avhenger av systemet ditt:
:e ~/.vimrc for Unix
:e $VIM/_vimrc for MS Windows
2. Les inn eksempelfilen for Ŧvimrcŧ:
:r $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim
3. Lagre filen med:
:w
Neste gang du starter Vim vil den bruke syntaks-utheving. Du kan legge til
alle dine foretrukne oppsett i denne Ŧvimrcŧ-filen.
For mer informasjon, skriv :help vimrc-intro
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Leksjon 7.3: FULLFØRING
** Kommandolinjefullføring med CTRL-D og <TAB> **
1. Vær sikker på at Vim ikke er i Vi-kompatibel modus: :set nocp
2. Se hvilke filer som er i katalogen: :!ls eller :!dir
3. Skriv starten på en kommando: :e
4. Trykk CTRL-D og Vim vil vise en liste over kommandoer som starter med
Ŧeŧ.
5. Trykk <TAB> og Vim vil fullføre kommandonavnet til Ŧ:editŧ.
6. Legg til et mellomrom og starten på et eksisterende filnavn: :edit FIL
7. Trykk <TAB>. Vim vil fullføre navnet (hvis det er unikt).
MERK: Fullføring fungerer for mange kommandoer. Prøv ved å trykke CTRL-D og
<TAB>. Det er spesielt nyttig for bruk sammen med :help .
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
OPPSUMMERING AV LEKSJON 7
1. Skriv :help eller trykk <F1> eller <Help> for å åpne et hjelpevindu.
2. Skriv :help kommando for å få hjelp om kommando .
3. Trykk CTRL-W CTRL-W for å hoppe til et annet vindu.
4. Trykk :q for å lukke hjelpevinduet.
5. Opprett et vimrc-oppstartsskript for å lagre favorittvalgene dine.
6. Når du skriver en Ŧ:ŧ-kommando, trykk CTRL-D for å se mulige
fullføringer. Trykk <TAB> for å bruke en fullføring.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over
editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på
langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen
ved å skrive :help user-manual .
For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales:
ŦVim - Vi Improvedŧ av Steve Oualline
Utgiver: New Riders
Den første boken som er fullt og helt dedisert til Vim. Spesielt nyttig for
nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner.
Se http://iccf-holland.org/click5.html
Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også:
ŦLearning the Vi Editorŧ av Linda Lamb
Utgiver: O'Reilly & Associates Inc.
Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi.
Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim.
Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware,
Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State
University. E-mail: bware@mines.colorado.edu .
Modifisert for Vim av Bram Moolenaar.
Oversatt av Øyvind A. Holm. E-mail: vimtutor _AT_ sunbase.org
Id: tutor.no 406 2007-03-18 22:48:36Z sunny
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
vim: set ts=8 :